Fôring

 

Fôrhøy til tørk på låven

  • Vi er opptatt av god kvalitet på grovfôr og mulighet for å begrense inntaket og forlenge tyggetid ved bruk av finmasket nett
  • Vi har 2 faste leverandører, som vi har god erfaring med. Vi har en blanding mellom tørket firkantball og rundball.
  • For å sikre god kvalitet og kontroll på høyet, så tar vi inn og åpner rundball på låven (1-2 stykk om gangen). Her snur vi og lufter det – noe som er spesielt viktig når det er varmt ute. Dette bidrar også til bedre økonomi ved at mindre går til spille, samt at vi kan fjerne det som viser tegn på å bli «dårlig» eller «objekter» som ikke hører hjemme i en rundball.

 

Fôrtider:

  • Frokost ca kl 07.00 ukedager og kl 08:00 i helg.
  • Lunsj ca kl 14 ukedager (fôrkasse med tidsur evt høynett) og ca kl 15 helg.
    Her har vi prøvd oss frem og vi ser at det ser ut til at det gir mest harmoni, i dagens flokk, ved at lunsj gis samtidig med frokost. Hestene går de til og fra og tar pauser og det er ingen krangling..
  • Kvelds ca kl 22.00.

 

Vi tar hensyn til at::

  • Det er bedre å gi hesten for mye enn for lite grovfôr, spesielt når det er kaldt ute. Vi regulerer derfor fôrmengde utfra temperatur.
  • Foret skal dekke både næringsmessige og atferdmessige behov. Det er fire atferdstrekk som kjennetegner hesten: 
  1. Den er et bevegelsesdyr (går 1 mil og mer til dagen bare på fødesøk).
  2. Den er et flokkdyr.
  3. Den ønsker å bruke 16 – 20 timer i døgnet på å beite.
  4. Den ønsker ikke lengre pauser fra fôrinntak enn 3-4 time

En frisk hest som får korrekt mengde fôr er vanligvis i godt hold. Ribbena synes ikke, men du skal ikke behøve å trykke med fingrene for å kjenne dem. En frisk hest er fornøyd og glad, har blank pels og hestens avføring er i form av faste hestepærer. Hvis avføringen plutselig begynner å lukte vondt og er løs, har ikke hesten det bra (kilde: Norsk Rytterforbund).

 

Introduksjon av ny hest:

  • Hovedfôringskassa står under tak (under stallen) og er bygd slik at hestene ikke skal sperre tilgang.for hverandre.
  • Vi har i tillegg en ekstra fôrkasse som vi kan benytte for å ta ned stress for en ny hest. Denne plasseres ved behov i eller ved løa på uteområdet.

 

Litt akademisk informasjon om mengde:

Formelen for vedlikeholdsbehov (energi) er 0,0373 x kroppsvekt^0,75 (kilde: Bondevennen.no).

En islandshest på 350 kg vil med denne formelen ha et vedlikeholdsbehov på 3 Feh En forenklet formel kan være å si at hesten har et behov på 0,8 FEh per 100 kg. Dette vil gi 2,8 FEh for en islandshest på 350 kg.

En fin tommelfingerregel kan være minimum 1,5 kg tørrstoff per 100 kg hest. Alt fôr består av tørrstoff og vann. Det er i tørrstoffet næringen sitter og man må av den grunn ta hensyn til kg tørrstoff og ikke kg fôr.

En hest på 350 kg behøver minimum 5,25 kg tørrstoff gjennom grovfôret. Har man da høy med 85 % TS tilsvarer dette 6,2 kg høy. Ensilage med 50 % TS tilsvarer da 10,5 kg ensilage. Legger hesten på seg av denne mengden grovfôr, bør man velge et grovfôr med et lavere energiinnhold.

 

For arbeid har hesten behov for ekstra energi:

  • Lett trening: vedlikehold x1,25
  • Moderat trening: vedlikehold x 1,50
  • Hard trening: vedlikehold x 1,7
  • Intens trening: vedlikehold x 2,00

For en islandshest er det sjelden de trenes mer en moderat. De fleste går bare i lett trening